Avaldsnes og granene

Mange graner har falt på Avaldsnes etter at jeg, forskrekkelige Augvald Granbane, forgiftet de første grantrærne sommeren 2003. Men fremdeles står store grelle graner i veien for horisonten i dette fantastiske landskapet, og min gode gamle målsetting fra 2003 står ved lag til aller siste gran deiser i bakken:

Gran i alle former og varianter fjernes snarest og en gang for alle fra Avaldsneset. Med unntak for rotløse juletrær må hele området rundt kirken på Avaldsnes igjen bli granfri sone.

Nå er det altså tre år siden jeg gjorde min noe tvilsomme inntreden i debatten som har pågått siden 1991, og det er kanskje på tide å gjøre opp en slags status og se litt fremover.

Over Bøvågen, mars 2005. Like etter det første store granfallet. Foto: Augvald Granbane.

Selvfølgelig var det grunn til å være såre fornøyd da omkring 150 graner ble fjernet ved årsskiftet 2004/2005. Fornøyelsen var også stor da det ble klart at den lite samarbeidsvillige prestegårdsforpakteren hadde fått nok og takket for seg våren 2006. Det er også gledelig å registrere at inn- og utmark nå blir leid ut til to driftige og ambisiøse bønder. Disse karene leker ikke butikk og vet hva de vil, men de legger også for dagen en helt annen mentalitet enn sin forgjenger. Dette lover bra kulturlandskapet på Avaldsnes. Det som mangler nå er at Karmøy kommune kjenner sin besøkelsestid og klarer å komme fram til en god og fremtidsrettet ordning med Opplysningsvesenets fond som er eier av prestegården. Det er også åpenbart at det trengs en solid og faglig fundert forvaltningsplan for kulturlandskapet i Avaldsnes-området. En sånn plan vil nødvendigvis måtte medføre dødsdom for resten av grantrærne på Avaldsnes.

Administrasjonen i Karmøy kommune har tilsynelatende hatt en merkelig vegring mot å gå i dialog med fondet og den forhenværende pakteren. Man kunne mistenke dem for å frykte mulige konflikter. Samtidig har de definitivt ikke skygget banen i forhold til antikvariske myndigheter. Her har de vist kampvilje, holdninger og manglende evne til refleksjon og selvkritikk som sikkert er ekte vikinger verdig, og som har stått i grell kontrast til de svulstige frasene som fremføres om Avaldsnes i festtaler og turistbrosjyrer. Gudskjelov har riksantikvaren gjort sin plikt og sørget for at historieløse byråkrater og markeringskåte lokalpolitikere måtte bygge det monumentale historieskrytesenteret under jorden, og ikke helt inntil kirken slik de helst ville. Antikvaren forhindret også uhemmet utvidelse av kirkegården og satte bremsen på for utvidelse av parkeringsplassen oppe på Avaldsneset. Planer for firefelts vikingvei helt frem, vikingfornøyelsespark med berg-og-vikingdalbane, vikinghotell og andre viktige vikingfasiliteter slapp vi heldigvis å bli plaget med. Takket være den antikverte vikingfestbremsen i Oslo ble sånne spenstige ideer kvalt i fødselen. Og takk for det!

Med ryggen mot glassveggen og med utsyn opp mot Avaldsnes-platået. Alt for mange trær og mine tær. Foto: Augvald Granbane.

Som følge av at det ikke lenger bor en prestegårdsforpakter på Avaldsnes har kommunen fått en glimrende mulighet til å ta tak i gamle forseelser og rette opp inntrykket. Driftsbygningen og pakterboligen er tydelig preget av forfall, og gårdsplass og pakterhage er så ustelt, overgrodd og forsøplet at det knapt kan være uenighet om at noe drastisk må gjøres. Representanter fra kommunen og Opplysningsvesenets fond har allerede snakket sammen, så nå må vi bare finne oss i å vente litt slik at de som har noe med det skal få klekket ut en lur plan. Jeg ønsker ikke å ødelegge et forhåpentligvis godt samarbeidsklima eller forstyrre arbeidsfreden for noen. Derfor erklærer jeg herved våpenhvile. Denne type våpenstillstand er pr. definisjon en midlertidig ordning i påvente av en permanent fredsavtale. Hvis en slik avtale ikke går i orden er det slett ikke uvanlig at det igjen gripes til sverdet. Jeg håper at sistnevnte alternativ ikke blir nødvendig, og velger å gi administrasjon og politikere i Karmøy kommune litt tid og ro til å områ seg og legge på bordet konkrete planer som viser at forvaltningen av kulturlandskapet på Avaldsnes blir tatt på alvor. Hvis det ikke har skjedd noe som helst innen utgangen av 2006 er denne våpenhvilen å anse som avsluttet fra min side. Nå har jo ikke jeg gått fysisk til verks siden august 2005, så egentlig har jeg vært fredelig og tålmodig ganske lenge allerede. Men nå er det unektelig en del nye moment i saken som det er rimelig å gi byråkratene litt tid til å fordøye.

Min tidsbegrensede våpenhvile kan muligens oppfattes som en trussel. Egentlig er det bare en påminnelse om at jeg kommer til å ta knekken på flere graner hvis det ikke snart kommer tegn som tyder på at de vil bli fjernet på konvensjonell måte. Dette er noe jeg har gjort før, og det bør ikke overaske noen at det vil skje igjen. Sånn er det bare. Og neste gang er det slett ikke gitt at jeg bruker gift.

Litt til høyre for inngangen til historiesenteret på Avaldsne står den foreløpig siste grana jeg har forgiftet.
Fremdeles er det litt liv å spore - men det varer ikke lenge. Foto: Augvald Granbane.

Lille arrogante og selvhøytidelige meg er jo ikke lite frekk og freidig, naiv og direkte dum som innbiller meg at den store demokratiske kommunen skal la seg påvirke av en anonym og feig oppvigler som bruker moralsk forkastelige og ulovlige metoder. Mulig det, men i denne saken ble rasjonelle og saklige argument prøvd et drøyt tiår uten at det resulterte i noe som helst. Det er grenser for hvor langt tålmodighet kan tøyes mens ugrastrærne får lov til å strekke seg en liten meter for hvert år som går.

Jeg regner med at de fleste som leser dette kjenner gransaken ganske godt, og derfor skal jeg ikke terpe på gamle argument her. De som er ukjent med saken kan gjerne ta en kikk på min aller første side som ble laget like etter at jeg forgiftet de tre første granene sommeren 2003. Alternativt foreslår jeg granbane som søkeord hos google eller sesam.no.

Synes du at min bruk av gift er aldeles forkastelig? Da vil jeg gjerne få lov til å informere og forklare litt her.

Er du interessert i å få beskjed neste gang jeg har gjort et nytt stunt eller har noe annet å melde? I så fall kan du sende meg en e-post, og så setter jeg deg på postlista mi. Dette vil ikke bli brukt mot deg på noen måte, og fordi alle meldinger fra meg blir distribuert som blindkopi er det ikke mulig for noen å spore mottakerene. Det er ingen forutsetning at du er enig med meg eller aksepterer mine metoder.

Augvald Granbane
avaldsnes@hotmail.com

Sist oppdatert 26.9.2006

Døende gran på Avaldsnes. Foto: Augvald Granbane.

Fra Gloppe. Mot Avaldsnes, kirken, Nordvegen og granveggen. Foto: Augvald Granbane.

Nordvegen og granveggen - igjen. Foto: Augvald Granbane.

Foto: Augvald Granbane.